Mars 08, foto: Kongro
Litt om Maino
Maino som kastrat
Maino ble kastrert 14. desember 2007. Siden da har den tynne, jentegale og alvorlige gutten blitt til noe ugjenkjennelig. Maino sluttet å leke allerede som kattunge, det ble for flaut. Han var altfor seriøs og høytidelig, og ville heller sloss med hannkatter. Tynn og vrang i kosten. Krevde mye oppmerksomhet og stadig aktivisering. Jeg hadde hans fulle oppmerksomhet, og han har lært mange ord og noen kommandoer. Som kastrat har han blitt en liten kattunge igjen, som leker, løper, gjemmer seg, tuller og herjer. Jeg har fortsatt god kontakt med han, men han har ikke behovet for så mye aktivisering som før, og bryr seg litt mindre om at mamma sier "legge seg", hvis han selv ikke føler for det. Han er rett og slett litt mer katt, og litt mindre hund. Han koser masse, men er mindre intens enn før. Han er uhøytidelig, fornøyd med livet og kurrer muntert til alle puser han ser. Med mindre de er slemme med Missi. Han er tross alt fortsatt pappa, og skal passe på datteren sin. Som kastrat har han fått et bedre liv, klarer seg bedre selv, og jeg har litt mindre skyldfølelse når han er alene.
Maino: Venstre: 1,5 år, fertil ca 4,7 kg. Høyre: 3 år og 3 måneder, kastrat og 8 kg. Og kastratpels.
Året etter at han ble kastrert fikk han det travelt. På 7-8 måneder doblet han nesten vekten, og måtte på slankekur. Han har gått ned en kilo siden sommeren 2008, men han er fortsatt matglad,og må antakelig være på "slankekur" resten av livet. Men for å se positivt på det; det er godt å slippe å bekymre seg, kjøpe og gjøre alt mulig rart for å få i han noen ekstra kalorier. Nå som kattungene har kommet er det nok ikke til å komme unna at dietten sprekker. Det blir nok en ny runde med slanking til sommeren...
Kastreringen medførte også en humørsyk katt (i nesten et år) som skiftet pels fullstendig to ganger. Sommeren 2008 var han et pelsmonster. For å unngå for mye knuter ble han barbert og klipt, flere steder på magen og under "armene". Men det var det ingen som kunne se eller kjenne. For hans egen del har heldigvis den verste "kastratpelsen" blitt borte, men han har mer og luftigere pels enn før. Som gjør at han ser ekstra stor ut. Særlig i forhold til Missi.
Kattunger - Minimainoer
Jeg ble spurt om Maino kunne lånes ut som avlshann, og resultatet er at han ble pappa til 10 kattunger. Under ser du fem av dem, fra kullet med IC (N) Circumpolare Bazhena hos (N) Polarpotens. Missi som han bor sammen med er datteren fra kullet med EC S*Lindevoll's Sashenka. Flere bilder finnes i fotoalbumet. Tre av døtrene hans er gått videre i avl, og alle tre har fått kull igjen.
Nå har han også blitt bestefar her hjemme og fått oppleve hvordan det er å leve med kattunger. Det er nok en skrekkblandet fryd. Bak en vilter kattunge er det nemmlig et innstinkt som forteller dem at en sint mamma kan vokte. Men så er de jo så uskyldige og gode at han bare måå stelle dem litt når de sitter der ved siden av han og ber om oppmerksomhet. Maino har alltid vært glad i kattunger, og det synes nå også.
Helse
Maino ble sjekket grundig før han var aktuell for avl. Her er oversikt over hans testresultater
HCM: Annet:
07.06.2006 - HCM negativ Okt. 2007 - Fiv og Felv negativ
19.09.2007 - HCM negativ 07.06.2006 - PKD negativ
30.07.2008 - Equivocal 07.06.2006 - HD, 0 (normal).
29.08.2008 - HCM Mild
19.05.2009 - Equivocal
I august 2008, nesten 3,5 år gammel, testet han positiv for HCM. Pr. 19.05.2009 er han omklassifisert til "grensetilfelle", kanskje har han en så mild variant av sykdommen at den ikke vises som HCM. Han har ingen bilyd, sekundære tegn eller symptomer, trenger ikke forebyggende medisiner, og må anses som "frisk". Prognosen er meget god, slik det ser ut nå er det ikke sikkert han noengang vil merke sykdommen. Maino vil retestes jevnlig. Pårørte vil få oppdateringer når det er noe nytt å meddele. Dersom noen har spørsmål, behøver man ikke være redde for å spørre! Her snakkes det åpent om kattenes helse! :-)
HCM er den vanligste hjertesykdommen hos katt, antatt å ramme 5%, kankjse flere, av alle katter, uavhengig av rase. Forenklet innebærer sykdommen at i de fleste tilfeller vil 50% av avkommene arve den, ifølge statistikken. HCM er en svært individuell sykdom, og minst tre ulike typer er oppdaget på sibirkatt. Sykdommen kan bli synlig i alle aldre, fra 6 måneder til 15 år. Fordi noen har sykdommen uten å utvikle den, hender det også at tilsynelatende friske katter gir syke avkom. Det er derfor ikke mulig å garantere at foreldrekattene er fri for sykdommen. Det er svært viktig at man ikke bare tester kattene før de brukes i avl, men at oppdretter fortsetter å reteste kattene når de er blitt kastrater. Den typiske HCM positive katten er en kasterert hannkatt som utvikler sykdommen når han er mellom 3-4 år gammel. Hadde ikke Maino vært retestet som kastrat, ville vi levd lykkelig uvitne.
Det er viktig at vi er åpne om all sykdom på rasen, og fortsetter å reteste alle avlskatter der det er mulig. Slik kan sykdom oppdages så tidlig som mulig. Fordi det finnes forebyggende medisin som kan forbedre og forlenge livet er det viktig også for kattens livskvalitet at den sjekkes for HCM. Avkom som brukes i avl, kan ta særskilt hensyn til valg av partner når de får informasjon om at det er nødvendig. Åpenhet kan derfor bedre den enkelte katts liv i tillegg til rasens generelle helse.
Maino er nå med i et forskningsprosjekt på University of California. På denne måten kan sykdommen bidra med positiv kunnskap for andre og kommende generasjoner.
For mer informasjon om HCM, se under Linker.
Utstillinger
Maino er den første Grand International Premier sibiren i Norge og har kommet et stykke på vei i å samle sertifikater til den siste tittelen. Hvis han får denne, (når han har gått litt ned i vekt), har han tatt det som er mulig å ta av titler.
Som fertil rakk han å bli:
- Europa Champion (den øverste tittelen) som første hannsibir i Norge, og fikk flere hederspriser
- Årets Sibirkatt 2006 (ifølge NRR og Sibirkattens Venner)
- 3. plass på Årets Sibirkatt 2007, og 14. plass på NRRs Årets Katt voksen
- 7 x Best in Show Avlshann
- "Beste hode" og "Best i Rasen" av dommer Alexey Shchukin på Sibirkattens Venners Sibirspesial 2007.
Maino: Europa Champion på Värmlands utstilling i Karlstad, og pokaler fra SiVs sibirspesial 2008.
Med unntak av "pelsmonster perioden" har Mainos pels krevd svært lite stell. Heller ikke til ustillinger. Han har aldri blitt badet. Han er livredd vann, så det er og blir uaktuelt. Jeg er nok ganske bortskjemt sånn sett, som ikke gjør noe med kattene mine før de stilles ut.
