Jeg har en lidenskap for kattedyr. Ikke bare huskatter, det er faktisk først og fremst gepard, deretter tiger  som virkelig triumferer. At jeg har en tigerunge tatovert på meg, overrasker kanskje noen, men for meg måtte det bare bli sånn.

Kanskje er det ingen overraskelse at det er bengal jeg hadde mest lyst på. Men som allergiker i en liten leilighet ble det helt feil, siden bengalen er en langt mer aktiv katt. Men sibiren er og blir en fantastisk katt, og jeg kan ikke se for meg noen annen rase. Når man først har fått en sibirkatt, oppdager man nemlig hvor mange mangler alle andre raser har. ;o)

Jeg har vokst opp med hunder, tre katter og hatt fugler. I tenårene hadde jeg undulatoppdrett, mer eller mindre frivillig. Har drevet med ridning og hatt akvarium. Etterhvert som jeg flyttet for meg selv ble savnet etter en katt nesten uholdbart. Jeg fikk et håp da jeg fikk høre om sibiren, og lette i lang tid. Tilfeldigheter gjorde at jeg havnet på en utstilling sammen med en venninne en varm juni dag. Der møtte jeg Micke fra Stimics, som trodde han hadde igjen én kattunge. Den skulle jeg ha! Det var en gutt, som befant seg et sted i Sverige som het Trosa. Mer visste jeg ikke. (Selvom det har gått veldig bra :o) vil jeg normalt anbefale andre å undersøke både katt og oppdretter litt nærmere før de bestemmer seg. )

Maino har snudd opp ned på livet mitt. Visst har jeg vokst opp med mye dyr, men hadde aldri trodd jeg skulle stille ut.  Å drive oppdrett streifet meg ikke engang. Jeg skulle bare ha en kosekatt. Men slik ble det ikke. Maino er en fin sibirkatt. Ikke bare har han fått mange premier, han ble til og med kåret Best i Rasen på sibirspesialen i 2007. Når minimainoene dukket opp var det også unektelig fristende å beholde en... Så når Maino og datteren Missi klaffet så bra, endte

 jeg opp med å ha henne på fôr. Dermed hadde et helt nytt kapittel begynt.

Jeg har blitt virkelig interessert i katt, avl, genetikk og kattens helse. Har bestått Pawpeds G1 kurs, venter på å komme inn på G2, og fortsetter gjerne lengre om det blir mulig! Det har også bidratt til at jeg har blitt kjent med mange fantastiske mennesker, nasjonalt og internasjonalt, og det sosiale nettverket er uten tvil en viktig motivasjons faktor!

2. juledag 2009 fikk Missi sitt første og eneste kull. Siden Missi er på fôr tilhører kullet Missis oppdretter, Solveig Iglebekk, S*Lindevoll's. Det var en jul uten sidestykke, det er sikkert!

Kanskje får jeg en dag noen egne små tigerunger. Vi får se hva tiden bringer.