|
Hva er så spesielt med en Sibirkatt?
Ja si det. Det ser igrunn ut som en ganske vanlig katt. Som skograse er det også litt av poenget. Likevel er det noe spesielt ved denne rasen.
Egenskaper
Å gi rase-spesifikke egenskaper bør man være forsiktig med. Alle katter er individer og det finnes få, om noen, som passer helt til det som kategoriseres som en typisk sibirkatt. Likevel, det er trekk som går igjen. Noen av dem kan jeg så absolutt bekrefte.
For eksempel at sibirkatten er en typisk enmanns-katt. Som kastrat har Maino blitt mer åpen for andre, men som fertil kunne jeg tenke at han var en katt bare hans mor kunne elske. Det var ingen andre som fikk se han kose, og fikk jeg besøk ville han bli sur, antakelig fordi andre invanderte området hans og han måtte dele mamma'n sin. Men vanligvis er sibirkattene tilpassningsdyktige. Missi har alltid vært det, Maino har blitt det siste året. Likevel er Missi også veldig knyttet til Maino og meg, og viser ikke interesse for å knytte seg til andre. Heller ikke foreldrene mine som de kjenner godt.
Det er forholdsvis rolige katter. De trenger litt plass til å leke, gjerne klatre i et klatrestativ, men er generelt ikke en rase som må spankulere på gardinbrett eller hoppe rundt om kring (selvom det finnes sibirkatter, særlig hunnkatter, som kan hoppe opp mot 2 meter). Sibirkatten er tunge, muskuløse katter med kraftig benstamme. En spinkel abysiner hopper, spretter og løper litt lettere enn en tung klump som en sibirkatt kan være.
Sibirkatten er brukt som sirkuskatt i Russland, da den sies å være intelligent og lett å trene opp. Maino er absolutt en slik katt, Missi kun hvis hun oppnår noe med det. Sele er flittig brukt på sibirkatt, da den lett lærer å gå i bånd. Maino gikk i bånd fra han var liten og elsker det. Selv Missi, som gikk tur for første gang når hun var 1,5 år, kom løpende når jeg tok i båndet etter bare noen få turer.
Det sies at sibirkatten liker vann. Jeg har hørt om noen som blir med eieren inn i dusjen, eller labber ut i vannet som en tiger. Men flertallet liker ikke vann på denne måten. Og hvertfall ikke hvis du bestemmer at nå skal katten bade! Men det stemmer nok at sibirkatten har en større fasinasjon for vann enn mange andre raser. Med behov for å plaske! Så har de også en spesiell vannavstøtende pels som gjør at de ikke blir våte. Flere har sagt at sibirkatten deres har et rituale forran vannskålen. Missi har et slikt, der hun plasker før hun kan drikke. Det er komisk å se at hun har lært Lissi, en Maine Coon, dette, men Lissi lukker øynene, fnyser og liker ikke det hun selv gjør.
Innstinktene er sterke, de er territoriale, dyktige jegere, og glad i å leke. Mange sibirkatteiere forteller at katten deres apporterer med lekene sine.
Men det er først og fremst de unike egenskapene sibirkatten har for en del allergikere som har bidratt til dens popularitet. Å kalle sibirkatten allergivennlig er en sannhet med modifikasjoner, men allergivennligere stemmer nok. Mange av sibirkatteierne er allergiske, og har valgt rasen på grunn av dette. Type allergi og variasjoner kattene i mellom er med på å avgjøre om en allergiker likevel kan tåle sibirkatt. Se mer om allergi og testhjem hos Sibirkattens Venner.
UtseendeTekst fra Sibirkattens Venners brosjyre:
Generelt
Av størrelse er sibirkatten medium til stor, hunnkatten ofte mindre enn hannkatten. 4-6 kg er vanlig. Sibirkatten er medium lang, med medium høye ben, medium lang hale og medium lang pels. Ben-stammen derimot er svært kraftig. Ta en ekstra titt på potene! Sibirkattens kraftige kroppsbygning gir den et bredt utseende. Bredden er med på å fremheve en av sibirkattens fremste særtrekk; det harmoniske og de myke, runde linjene.
Hode
Hodet er massivt og bredt, har kraftige kinnben. På tross av bredden, skal hodet være litt lengre enn det er bredt. Dette fremhever de myke, runde linjene. Ørene er godt plassert fra hverandre, har mye pels i åpningen, runde tupper og tufser. Nesen er medium lang, svak buet og som eneste rase skal den ha en lett vikende hake. I profil har sibirkatten en myk kurve.
Pels
Sibirkattens pels er spesiell. Den er tett, med vannavstøtende overpels, som kan føles litt fet. Sommerpelsen er betydelig kortere enn vinterpelsen. På vinteren skal den ha en tjukk krage og knikkers. Under potene har de også beskyttende pels.
Sibirkattens fulle rasestandard finner du her.
Rasesammenlikning(også fra Sibirkattens Venners brosjyre).
Mange synes det er vanskelig å se forskjell på disse rasene. Alle er robuste naturraser med kraftig benstamme og halvlang pels. Likevel er det visse vesentlige ting som skiller.
Hodet: Maine Coon har firkantet boks, sterk hake og store ører med kraftige tufser. Norsk Skogkatt -hodet preges av rette linjer alle veier i en trekant. Norsk Skogkatt har også store ører med tufser. Der Sibirkatten gir et rundt, mykt inntrykk i ansiktet, gir Maine Coon et mer markert firkantet inntrykk og Norsk Skogkatt et mer markert trekantet inntrykk.
Pels: Maine Coon har myk og silky pels. Norsk Skogkatt og Sibirkatt har pels med mer underull og strie vann-avstøtende overhår, Sibirkatten har enda litt striere overhår enn Norsk Skogkatt og med litt oljete preg.
Størrelsen: Maine Coon og Norsk Skogkatt er store raser,normalt større enn SIB. Halen er lengre på både Maine Coon og Norsk Skogkatt .
Maine Coon Sibirkatt Norsk skogkatt
  
  
Mer tradisjonelt er det å henvise til denne sammenlikningen. Her er Norsk Skogkatt i grønt, Maine Coon i rødt og Sibirkatten i blått. De runde linjene er fremtredende.
For mer om sibirkatt, se linkene Om Sibirkatt. |
